Norskfaget og jeg

Norskfaget og jeg
Jaaa, hva skal jeg egentlig skrive? Jeg har aldri vært spesielt glad i norsk generelt og spesielt ikke i grammatikk så det har gjort det vanskelig å virkelig sette pris på språket. Særlig det at vi har to skriftspråk synes jeg er håpløst, jeg har ikke noe imot nynorsk egentlig. Det lyder ikke spesielt stygt, det er ikke vanskeligere å lære enn andre språk og det lyder egentlig ganske pent når det blir satt i rett sammenheng (dikt og skuespill lyder ganske bra). Nynorsk er for meg snakk om forståelse, vi trenger å forstå hverandre med en gang og kunne føre en samtale med de som snakker nynorsk. Nå som det også til stadighet blir mindre forskjell på bokmål og nynorsk mener jeg at vi burde arbeide for å spleise de to rettingene i nær framtid, gjerne ved å likestille ord og uttrykk så de som snakker nynorsk og ønsker å fortsett med det skal få den muligheten. Resten av norskfaget er jeg ganske fornøyd med selv om jeg er ikke spesielt glad i å skrive skjønnlitterært, men til gjengjeld er glad i å argumentere og skrive artikler. Ellers synes jeg jeg over middels glad i å lese og jeg tror favoritten er ”Beatles” av Lars Saabye Christensen eller bøkene om Jack Aubrey og Stephen Maturin av Patrick O’Brian. Ellers har jeg lest lite av de andre kjente norske forfatterne som Erlend Loe og Anne B. Ragde og særlig krim har det blitt lite av.